Studiodagbok: dag 1

18. januar, kl. 0730 står jeg tungt lastet på Sonsveien stasjon. Kofferten inneholder klær for en drøy uke, og jeg har også med meg en svensk lutt fra 1956, kjøpt av tidligere nevnte, nå avdøde Bjarne Reneflot. Kl. 0737 setter jeg meg på toget til Oslo S, lykkelig uvitende om at det er problemer med signalanlegget på Holmlia....

Jeg får plass til lutten på bagasjehyllen, men bagen må stå på gulvet ved inngangspartiet, da den er såpass svulmende at man ikke kan se bort i fra at den vil falle ned fra hyllen og forårsake hodeskade på en eller annen uheldig medpassasjer. Sidemannen kommer med en tørr kommentar om at det nok vil bli veldig fullt i gangen der ute. Siden jeg forsatt lever i naiv uvitenhet om hva som venter på reisen, så forstår jeg ikke hva han snakker om, jeg repliserer bare at ”heller det enn at du får den i hodet”.

På Ski  blir vi kastet av toget. Det er bare et fåtall tog som får lov å passere Holmlia i dag, og vårt tog hadde ikke vunnet loddtrekningen. Vi blir anmodet om å vente på plattformen ved spor 1, der Intercity-toget fra Halden ankommer om noen få strakser. Og jada. Toget kommer. Fullt er det i utgangspunktet, og vanvittig mye fullere skal det bli. Og der skal jeg inn med en svær bag, en lutt i futteral og en PC-sekk. Mine erfarne pendlerøyne scanner toget fra forrest til bakerst, på utkikk etter et inngangsparti med noen kvadratcentimeter til overs. Bakerste vognen ser ut å ha et visst potensiale, så jeg hopper på der og stabler meg selv og min bagasje så kompakt jeg klarer. For å ta brodden av eventuelle sure kommentarer, så utbryter jeg at ”jaja, det var ikke helt riktig dag å reise på med mye bagasje”. Reaksjonen fra omgivelsene er ikke-eksisterende.

Men til Oslo kommer vi, om enn noe forsinket. T-banen har god ståplass, og jeg ankommer kontoret med humøret i behold. Deretter fyrer jeg opp PC-en. Mens den, på tradisjonelt Windows-vis, jobber med en oppstartsprosedyre som i sendrektighet kun finner sin overmann i de som planlegger Follobanen, så pakker jeg ut lutten og fremfører spontant en rask og ustemt versjon av ”Fritiofs avsked” for mine uheldige kolleger.

Morgentimene preges av en  blanding av panikk, eufori og manglende fokus på jobben, mens jeg forbereder meg på å ta bussen 14.15 som etter ruteplanen skal ankomme Lillesand 18.30, der jeg skal hentes av Peter.

Jeg forlater kontoret 13.30. Bør da også ha tid til å stikke innom polet og kjøpe en vinflaske som passer for anledningen. Jeg er litt skeptisk til å ramle inn på utsalget i Oslo City med så mye bagasje, dvs. en lutt, en PC-sekk og en svær bag, men jeg har ikke lyst til å sette fra meg lutten heller. Og den er jo for stor til å presses inn i bagasjeboksene til Vinmonopolet. Men det går bra. Bagen (som er rikelig forsynt med remmer både på kryss og tvers) ender på ryggen, lutten i venstre hånden og PC-sekken i høyre. Da klarer jeg å gripe en vinflaske med et par fingre på høyrehånden.

Jeg ender opp med en Chianti, nærmere bestemt gode, gamle Brolio. Bakgrunnen for valget er både sær og naturlig på én gang: I Timms Taube-biografi er det gjengitt utdrag av et  brev fra Evert til sin søster, der han bl.a. snakker varmt om denne vinen. Siden denne uken forhåpentligvis skal handle om Taube og ingenting annet, så er det et  logisk valg.

14.00 stiger jeg på bussen. Det er ikke plagsomt mange passasjerer, så jeg får hele setet får seg selv. Jeg begynner å kjenne at en forkjølelse er i anmarsj, hvilket irriterer meg ikke så rent lite.

Diverse trafikale problemer gjør at vi ankommer Lillesand (Gaupemyr) en god halvtime etter skjema, men Peter er holdt løpende informert om tingenes tilstand. Han møter presis med sin Land Rover, for anledningen utstyrt med tre vinterdekk og ett reservehjul.

Jeg laster inn bagasjen og tar plass i passasjersetet. Peter kjører av gårde, og jeg dikter spontant en variasjon over Wild Rover:

I’ve had a Land Rover for many a year,

I’ve spent all my money on fuel and repair.

På den korte kjøreturen fra Lillesand til Teigene, gjør jeg rede for alle mine tanker rundt arrangementer og selve innspillingsprosessen. Peter slipper til innimellom og mater meg med fakta – akkurat nok til at panikken begynner å avta og lengselen etter å komme gang øker betydelig.

På Teigene blir jeg ønsket velkommen av Marit, Alfred og Lensmann (en halvt år gammel Border Collie som er velvillig instilt til alt og alle). Bayerøl og pizza  demper hjerterytmen nok til at jeg klarer å sitte noenlunde stille på stolen resten av kvelden. Men jeg saboterer samtaleemnet raskt dersom noen bringer andre saker på bane enn CD-innspillingen.

Jeg går til køys med en blanding av oppstemthet og bekymring. Bekymringen går på at mistanken om forkjølelse ser ut til å være begrunnet. I tillegg til forstyrrelser i luftveier og på stemmebåndet, så merker jeg også en viss forhøyelse av kroppstemperaturen. Men det får gå som det går. Jeg setter vekkerklokken på 0800. Frokost er avtalt 0915. Mitt forsiktige forslag om at vi kunne starte 0700 ble nedstemt.

STARTSIDEN
OM PLATEPROSJEKTET
VISENE
EVERT TAUBE
ARNE KVALNES
KILDER TIL KUNNSKAP