|
Studiodagbok: dag 2 Jeg våkner til normal tid, hvilket skulle bety rundt 0530. Jeg kjenner at kroppen fortsatt er i ulage. Eventuelle endringer er heller til det verre enn til det bedre. Jeg ligger og småblunder mens jeg synes synd på meg selv. Endelig ringer vekkerklokken. Det er selvfølgelig umulig (for en mann) å få et morgenrituale til å vare i 1 time og 15 minutter, så jeg tusler inn i studio og synger gjennom en del sanger. Stemmen er akkurat så ræva som jeg hadde regnet med, men det hjelper faktisk litt å synge i tre kvarter. Frokosten er Teigene-grøt. Det vil si havregrøt av høy standard, iblandet eplebiter. Jeg sluker i meg alt og setter meg med hodet på skakke mens jeg logrer med halen og venter på at Peter skal ta med seg kaffekoppen og bli med opp i studioet. Endelig er han klar. Vi starter med at jeg gjør en innspilling av alle sangene til eget gitarkomp, slik at vi får satt riktig toneart og tempo. Det er fullstendig nytt for meg å synge til metronom, men etter hvert funker det faktisk ganske bra. Dog sliter vi litt med ”Karl-Alfred och Ellinor”. Men det får Taube selv ta en del av skylden for – mer ulogisk tekstrytme må du oppsøke rap-artister for å finne. Progresjonen er det ingenting å si på. Likevel får jeg for sikkerhets skyld et lite hjerteatakk hver gang Peter ytrer frempå at det kanskje er på tide med en pause eller litt mat. Jeg er så til de grader i arbeidsmodus at jeg kjenner studioet roper på meg så fort jeg går ut døren. Men forkjølelsen viser få tegn til bedring. Det blir en deilig middag med Marit, Peter og Alfred. Og en generøs skjenkepolitikk gjør tanken på ytterligere studioarbeid noe fjernere. Det er uansett all grunn til å være fornøyd. |
