|
Studiodagbok: dag 7 Sovemorgen. Vertskapet har ærender i Lillesand – så vi starter ikke før litt utpå dagen. Har sjekket ordet ”knystrar”. Det kan bety flere ting, avhengig av dialekt. Men i ”Karl-Alfred, Fritiof Anderssson och jag” betyr det sannsynligvis å true med slag, evt. knytte neven. Og den som gjør et forsøk på dette, vil da bli skutt av Fritiof Anderssson. I påvente av at Peter skal melde seg til tjeneste, går jeg gjennom Sjösalavår og Dansen på Sunnanö. Den siste kjennes riktig ut. Så når Peter er klar, så starter vi med den. Nedtur. Stemmen lystrer rett og slett ikke – jeg treffer ikke tonene og går fullstendig tom for pust. Etter noen forsøk foreslår Peter at vi skal gå løs på Eldarevalsen isteden. Og der tror jeg vi har satt en fin versjon! Etter en kort pause går vi løs på Vinterballad. Den sitter også fint – nå begynner stemmen virkelig å løsne. Etter Vinterballad spiser vi middag. Nydelig, indiskinspirert gryte. Jeg får lov av Peter til å ta en bayer til maten. Håper det er godt for stemmen. Ja, det må det være. Jeg synger Calle Schewen uten at jeg kjenner noe som helst til forkjølelsen. Full av optimisme gjør vi et nytt forsøk på Dansen på Sunnanö. Det var andre boller! Neste mann ut er Fritiofs avsked. Nå kjenner jeg at stemmen begynner å merke kjøret, men det går ikke an å gi seg nå. Vi kjører videre med Fritiofs avsked. Ikke mye å jobbe med den heller. Vi avslutter kvelden med Fritiof Anderssons paradmarsch. Den er såpass krevende at jeg ikke kan synge noe som helst etterpå, så den må gjøres sent på kvelden uansett. Tror den også gikk bra - og klokken er bare 2210! Jeg har også begynt å skrive min Taube-essay som skal inn i booklet’en. Peter leser den mens vi sitter nede og lander (med en obligatorisk bayer). Han synes det er en god idé, men han virker veldig trøtt nå.... |
