|
Studiodagbok: dag 5 Da har vi lagt komp på Vinterballad, Sjösalavår, Vera i Vintappargränd og Dansen på Sunnanö. Tre av visene har vi lagt vekk i dag, sannsynligvis for godt. Det gjelder Karl-Alfred och Ellinor, Pepita dansar og Här går stigen. (Möte i Monsunen terminerte vi allerede for et par dager siden – den er rett og slett for lang). Da står det to igjen: Älskliga blommor små og Sommarnatt. Men siden dise visene ikke vil ha et entydig tempo, så setter vi ikke noen grunnrytme på disse. De blir arrangert etter at jeg har reist hjem. Det har også kommet inn en joker fra sidelinjen: Stockholmsmelodi. Den vil øke den rytmiske spennvidden på CD’en. Jeg hadde opprinnelig tenkt å ta den med, men mistet rett og slett motet. Men Peter er klar på at den skal vi fikse. Så vi lar orkesteret få denne også. Så er det tre sanger til som må vekk. Kveldsøkten starter alvoret. Nå skal sangpålegget mitt inn. Det går litt tid før jeg er er godvenner med teknikken, men etter hvert blir det et par OK opptak med ”Flickan i Havanna”. Ingen grunn til å gjøre noe mer ut av den nå – vi begynner å bli slitne. Peter bruker denne første sangen til å finjustere svensk-uttalen. Og siden han lokker meg med at vi kan kikke litt på noen flere tekster nede i stuen, så klarer han å hale meg ut av studio for kvelden. Når vi kommer ned, heller han for sikkerhets skyld i meg et par bayerøl, slik at jeg roer meg tilstrekkelig til å gå og legge meg – sånn rundt halv ett. |
