Fritiof Anderssons paradmarsch

Avslutningssangen i Fritiof Anderssons visbok (1929), med undertittel ”En sång för det svenska humöret, för friheten och kamratskapet.” Og visst er det en sprudlende gladlåt vi hører her. Teksten har en noe abstrakt logikk, men vi får i hvert fall inntrykk av at marsjen følger en ambisiøs reiserute – vi sveiper innom tre ulike verdensdeler i løpet av de seks versene, og jammen rekker vi ikke en snartur ut på havet også! Taube spilte inn Fritiof Anderssons paradmarsch første gang på grammofon i 1932, i en noe forkortet utgave.